Noen tanker etter pappapermisjonen

Første dag i permisjon...

Etter at jeg har «gjennomført» disse 10 ukene, så har jeg bare positive ting å si om pappapermisjonen og jeg håper alle kan nyte den like godt som jeg har gjort. Jeg vet om mange som trikser og mikser for å slippe å være hjemme, men prøv å tenk på hva dere går glipp av! Jobb er faktisk ikke alt her i livet og jeg har sett på dette som en ferie hvor jeg har hatt muligheten til å lære Lindis å kjenne, noe jeg ikke tror har vært like lett uten denne tiden. Om det er noe som er tungt for Lindis, så ønsker jeg at hun skal komme til meg like mye som til mamman sin. Og det tror jeg hun i dag vil gjøre, for nå vet hun nesten ikke hvem hun vil til.. hehe..

Med pappa på jobb

Det kan høres ut som veldig mye med 10 uker permisjon (12 for de født etter juli 2011), men de ukene går faktisk veldig raskt når man først kommer inn i det og klarer å la jobb være jobb for noen uker. Selv hadde jeg en veldig kurant avtale med jobben om at de kunne ringe meg om det var noe de lurte på og jeg kunne godt ta med meg Lindis ned til jobb for å hjelpe til i nød. Og dette var noe de benyttet seg av noen ganger og jeg dro med stor glede innom jobb for å hjelpe til. Lindis synes det var stas å få komme ut å hilse på så mange barn som er på skolen min også! 🙂

Bristol Zoo - England

Jeg hadde ingen store planer for den tiden jeg var i permisjon, bortsett fra at jeg skulle ta en uke av gangen og gjøre det vi hadde lyst til. Tiden før jul gikk veldig fort, mye takket være alt som måtte gjøres til jul, men vi koste oss glugg ihjel. Ukene etter jul gikk også veldig raskt, takket være en tur til England. Man begynner raskt å se fram mot jobb igjen også og det tror jeg er helt sunt syn på verden. Man skal like å være hjemme, men man skal også vite at man har en jobb man faktisk liker og ser fram til å begynne på igjen også. Hvis ikke bør man vurdere om man jobber med det man ikke ønsker og evt. bør finne seg en ny jobb. Det slipper heldigvis jeg! 🙂

Jeg blir litt skuffet når jeg hører om alle de som ikke ønsker pappapermisjonen jeg, de ønsker ikke at staten skal bestemme over dem… Javel, men kanskje de heller bør tenke på barna de setter til verden da, og heller prioritere de også litt. Tenk på mor som må gå hjemme, hun har kanskje godt av å komme seg litt ut i voksenlivet hun også, enten hun skjønner det eller ikke. Man kan være uenig i så mangt, men det å ha barn som er trygge på en, er faktisk verd den tiden du er borte fra jobb. Mange finner snodige løsninger som å bytte om på ferie og pappaperm, bare for å få utbetalt de ekstra kronene, men man glemmer hele poenget med denne fine ordningen, nemlig at far skal få bli kjent med barnet og at mor kanskje skal få slippe til far og komme seg litt ut.

Tørrtrening?

Selv har jeg lært en utrolig mye på denne tiden og kanskje noe av det første som slo meg, var at selv om jeg hadde vært på jobb, så ga det meg ingen rett til å ikke ville hjelpe til hjemme, for det er faktisk ganske mye mer slitsomt å gå hjemme med barn, enn det er å være på jobb. Hjemme må man hele tiden holde barnet i aktivitet eller finne på noe ute, mens når man er på jobb kan man faktisk ta seg en kopp kaffe når det står på som verst. Det er en luksus som jeg ser fram til når jeg kommer tilbake på jobb.

Det at jeg nå vet mye mer om hvordan mor har hatt det når hun har gått hjemme, gjør nok at jeg har lettere for å hjelpe til med det som er i hjemmet. Ikke at jeg ikke hjalp til før, men kanskje med andre ting som avlaster den andre litt mer enn før. Det har jeg vel ikke noe vondt av?

Ikke alle er like fornøyd med at pappa skal tilbake på jobb...

Alt i alt så er jeg kjempefornøyd med at jeg har fått denne muligheten og ser faktisk fram til å ta nye uker i pappapermisjon om den muligheten skulle by seg igjen!

Ønsker du å lese om hva jeg og Lindis har gjort de 10 ukene vi har vært sammen, kan ta en titt på denne siden og bla deg framover.

Legg igjen en kommentar